Februar-opplevelser

Så var februar nesten forbi, vinteren er på hell, og vi har beveget oss inn i fastetida. Måneden som gikk har både vært spennende, utfordrende og travel. Jeg har blant annet vært på besøk på Augsburg College i Minneapolis, jeg har møtt Sjømannskirkens studentprest i USA, og jeg har fått prøvd meg i det å holde preken på engelsk.

Augsburg Collge feiret "Black history month" i februar, og i den anledning var en kamerat av meg bedt om å synge og å holde preken i kapellet på skolen. Jeg og Mary, som spiller trompet og som også er student her på Luther, ble bedt om å akkompagnere, noe vi takket ja til. Fredag den 13. kjørte vi derfor til Augsburg og deltok i morgenandakten i kapellet.

I og med at det var "Black history month," følte vi at vi måtte øve inn noe gospelmusikk, noe jeg ikke har spilt særlig mye av siden tida i Tensing. Dermed var jeg litt spent på forhånd, men da dagen kom og vi hadde fått øvd inn det vi skulle, gikk det i grunnen veldig greit. Etter morgenandakten, møtte jeg også på ei ung dame som var på utvekslingsopphold fra Universitetet i Bergen. Vi pratet litt sammen, og hun kunne fortelle meg at det var et nokså stort norsk miljø på skolen med omkring 20 andre norske studenter.

Senere denne måneden møtte jeg også Anne Løyning, som jobber som studentprest for Sjømannskirken. Hun fortalte meg at hun har base her i Minneapolis, men at hun reiser en del i forbindelse med jobben ettersom både Canada og USA er hennes ansvarsområder. Det var spennende å høre hva det innebærer og hvilke oppgaver en studentprest har. Jeg fikk inntrykk av at det var mye reising, skolebesøk og samtaler involvert i jobben, så det virket ut til å være en jobb som er veldig spennende for de av oss som er reiselystne og liker å være sammen ungdom. Ellers hadde Anne også vært student her ved Luther, så det var fint å høre om hvordan hun hadde hatt det her og hva som hadde forandret seg fra tiden da hun selv var student.

Selv om jeg kjente det kriblet litt i magen da vi skulle spille på Augsburg, har nok den største utfordringen denne måneden vært i forbindelse med prekenarbeid. Noe jeg har merket meg helt siden jeg kom hit i august er hvordan språk og identitet henger veldig nøye sammen. Når man ikke helt "eier" språket, kan det av og til føles som om man kommer litt til kort og at man ikke får uttrykt seg på den måten en skulle ønske. Dette har heldigvis bare blitt bedre og bedre med tiden, men jeg kjente allikevel at jeg var nokså spent dagene like før jeg skulle holde min første preken. Da dagen kom og jeg gikk fram på prekestolen (riktignok bare foran et publikum på 6 andre), slapp imidlertid nervøsiteten taket, og jeg følte at jeg klarte meg godt. Selv om grammatikken ikke var 100 prosent og jeg nok kunne vært litt friere fra manus, kom jeg meg noenlunde helberget gjennom, og jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet. Dessuten har jeg fire igjen, så jeg skulle ha nok av tid til å øve :)